Kraft og vilje
Den muskuløse, velproporsjonerte mannen er dominerende i deler av Madsens produksjon. I de fleste tilfeller er dette variasjoner over et sentralt tema i hans kunst: viljesutrykket.
Viljen, 1904
Madsen hadde den klassiske kunst som utgangspunkt, men allerede i dette tidlige verket beveget han seg videre.
Viljen står som det klareste eksempel på ekspresjonismen i Madsens kunst. En voldsom kraft uttrykkes i hovedfigurens positur og mørke blikk. Komposisjonen er preget av stigning – figuren skrider opp en bro av liggende menn. Med en fremoverlutende overkropp og den ene foten foran den andre aksentueres bevegelse. En kolossal viljeskraft uttrykkes gjennom hver spente muskel i kroppen.
Statuetten som blir vist i museet ble laget så tidlig som i 1904 og ble etter hvert presentert som utkast til idékonkurransen om Eidsvollsmonument i 1907. En reproduksjon skal under første verdenskrig ha blitt sendt i stort antall til fronten for å holde moralen til de tyske soldater oppe.
Dette forteller at Viljen – en skulptur som vi føler oss fremmede overfor idag – har et uttrykk og en tematikk som appellerte til sin tid.
Sprinteren, 1925
Legg merke til det nesten brutalt firskårne ansiktet med sin kraftige kjaker. Her dyrkes styrken mer enn i nesten noen annen norsk skulptur – den fysiske og den mentale styrken. Dette er Viljen overført til idrettsbanen. I dette arbeidet kommer også tiden inn som en dimensjon. I neste sekund kan startskuddet lyde og den voldsomme kraften utløses.
Sprinteren er å finne i mer enn full størrelse foran Brann Stadion.
Utbrytende kraft, 1925
Samme året som Sprinteren ble laget, formet han to verk med frigjoring som tema. I «Utbrytende kraft» sprenger den atletiske mannen i en temmelig uklassisk positur seg ut av den trange rammen som holder ham fanget. Det er noe nesten dyrisk over dette menneskets kraftutfoldelse.
Befrielse, 1925
Den dysterhet som preger Viljen og til dels Utbrytende kraft er her borte. Det er noe livsbejaende over denne figuren. De muskuløse beina er plantet solid i bakken, men samtidig er figuren oppadstrebende: håndflatene mot siden er i ferd med å skyte i været, brystkassen er fremskutt, ansiktet vendt mot solen som mannen med lukkede øyne lar skinne over sitt smilende ansikt. Solens og mannens kraft forenes. Dette blir en hyllest til den perfekte mannskropp og til den maskuline livskraft.
Merkur, 1937
Triumferende holder den romerske gud frem sin Carduceusstav. Handelsguden Merkur ble av Madsen gjort til bergenser, ikke så unaturlig tatt i betraktning byens lange historie som handels-knutepunkt.
Merkur står på toppen av funksjonalismebygget Sundt, bestilt til åpningen av bygget i 1938. Også denne skulpturen preges av den formforenkling og stramme form som hørte monumentalskulpturen i perioden til.