Madsens barneskulpturer er blant hans mest kjente arbeider, ikke minst takket være den sentrale plassering de har fått i det bergenske byrom. De tre «fontene-guttene» må regnes blant hans beste arbeider. De er dyktig utført rent teknisk og han har klart å fange noe vesentlig ved det å være barn når han skildrer den uskyldige leken med vannet, gleden ved det å samle vannet i koppede hender.
Et fotografi viser Madsen i arbeid med denne skulpturen. Det er lite av det litt skøyeraktige ved modellen i det ferdige arbeidet. Konsentrert og nesten litt alvorsstemt samler denne gutten vannet i sine to hender. Vannet spruter fra en liten fantasifigur – kanskje er dette en skildring av barnet i sin fantasiverden.
Dette er et av Madsens muntrere arbeider. Vannsprøyten står rett til værs for så å samles i hans koppede hender. Sammen med små sprøytegutter danner denne et av byens eldste og mest populære fonteneanlegg, beliggende ved Lille Lungegårdsvann, der gutten spruter vann i all evighet.
Grinegutten er Madsens svar på Vigelands Sinnataggen. Madsens gutt er like lite blid – i det hele tatt viser denne skulpturen hvor godt Madsen evnet å uttrykke en indre sinnstilstand i det ytre, både gjennom ansiktsuttrykk og kroppsspråk.
Gråten er lekens gråt, dette er før det tragiske kommer inn i livet. Og kanskje nettopp derfor ble Sprøytegutten og Grinegutten kjøpt av Jacob Neumann og gitt som gave til Bergen for oppsetting i byrommet – til minne om hans avdøde sønn.
